Markedet akkurat nå: Hva har skjedd og hvordan investerer vi i dette?
Det har vært mye støy i markedene det siste året. Geopolitikk, renteusikkerhet, oljepris, Trump, tollsatser, inflasjon, AI-boble, resesjonsfrykt og overskrifter som roper «krise» annenhver uke.
Men hva er det egentlig som skjer? Og viktigst av alt: Hva betyr det for deg som langsiktig investor?
I ukens markedsoppdatering med Robert Pedersen fra Next Kapital snakket vi om nettopp dette: hvordan vi kan sortere ut støyen og fokusere på det som faktisk betyr noe for formuen vår over tid.
Det viktigste først: Markedet har alltid vært urolig
Robert har jobbet i finans i over 30 år og har vært gjennom dotcom-boblen, finanskrisen, covid-krasjet, renteoppgangene og flere geopolitiske kriser.
Poenget hans var egentlig ganske betryggende:
Markedet vil alltid finne noe å være redd for.
Det føles bare ekstra intenst når man står midt i det.
I perioder som dette er det lett å tro at «denne gangen er annerledes». Men historien viser at markedene over tid har klart å hente seg inn igjen – selv etter store kriser.
Det betyr ikke at det ikke kan komme flere svingninger fremover. Det kommer det sannsynligvis. Men det betyr at kortsiktig uro sjelden har vært en god grunn til å hoppe av markedet.
Hva driver markedene akkurat nå?
Det er særlig noen faktorer som preger markedene:
1. Geopolitikk og uro
Konflikter i Midtøsten, usikkerhet rundt Taiwan, valg i USA og handelskrig-retorikk gjør investorer nervøse.
Men markedet reagerer ofte lenge før de faktiske konsekvensene treffer økonomien. Derfor kan svingningene bli store på nyheter alene.
2. Renter og inflasjon
Sentralbankene har brukt de siste årene på å bekjempe høy inflasjon med høyere renter. Nå følger markedet ekstremt nøye med på når rentene eventuelt skal ned igjen.
Lavere renter er ofte positivt for aksjer – spesielt teknologi og vekstselskaper.
3. Teknologi og AI
AI-boomen har drevet mye av oppgangen i amerikanske markeder. Enkelte gigantiske teknologiselskaper står nå for en enorm del av avkastningen i indeksene.
Det betyr også at markedene kan bli mer sårbare dersom disse selskapene faller.
4. Valuta og Norge
Mange nordmenn opplever at fondene deres ikke nødvendigvis er på all time high – selv om internasjonale markeder er det.
Hvorfor?
Fordi kronen har styrket seg noe igjen etter en periode med svak NOK. Når du investerer globalt påvirker valutabevegelser avkastningen din.
I tillegg er Oslo Børs veldig tungt eksponert mot energi, spesielt Equinor. Mange aktive fond tar mindre risiko i energisektoren enn selve indeksen gjør, og da kan avkastningen avvike mye fra overskriftene du leser om «børsrekorder».
Hvordan tenker vi geografisk akkurat nå?
En ting Robert også var inne på, er at mange globale indeksfond i dag er ekstremt tunge i USA. Amerikanske selskaper utgjør nå over 70 % av enkelte globale indekser, mye drevet av de store teknologigigantene og AI-boomen.
Det betyr at mange investorer egentlig sitter med langt høyere USA-eksponering enn de kanskje er klar over.
Derfor mener han det kan være fornuftig å være litt undervekt USA akkurat nå – ikke fordi han tror USA nødvendigvis skal krasje, men fordi mye optimisme allerede er priset inn i markedet. Verdsettelsene er høye, spesielt innen teknologi, og da blir også fallhøyden større dersom veksten skuffer eller rentene holder seg høye lenger enn forventet.
Samtidig finnes det flere andre markeder som ser mer attraktivt priset ut:
- Europa handler generelt billigere enn USA
- Fremvoksende markeder kan få drahjelp dersom dollaren svekkes og rentene faller
- Norden har flere solide kvalitetsselskaper innen industri, energi og finans
- Japanske aksjer har også fått mer oppmerksomhet igjen etter mange år med svak utvikling
Poenget er ikke å «bette mot USA». Amerikanske selskaper er fortsatt ekstremt sterke og innovative. Men det handler om diversifisering og risiko.
Når én region blir veldig dominerende i porteføljen, øker også sårbarheten dersom sentimentet snur.
Det viktigste spørsmålet: Hva gjør vi nå?
Det korte svaret?
Vi holder oss til planen.
Det høres kanskje kjedelig ut, men det er ofte det som fungerer best.
Robert var veldig tydelig på én ting gjennom hele webinaret:
De beste investorene er sjelden de som prøver å time markedet perfekt. De er de som klarer å stå i det når det stormer.
Hvordan investerer vi i usikre tider?
Ha en plan
En god investeringsplan er viktigere enn å prøve å gjette neste markedsbevegelse.
Hvor mye skal du investere hver måned?
Hvor høy risiko tåler du?
Hva sparer du til?
Når planen først er satt, er jobben ofte å ikke ødelegge den når følelsene tar over.
Fortsett med fast sparing
Det mange gjør feil, er å stoppe sparingen når markedet faller.
Men det er ofte da du kjøper fond «på salg».
Fast sparing gjør at du kjøper både når markedet er høyt og lavt, og jevner ut risikoen over tid.
Bygg en robust portefølje
En portefølje bør tåle uro.
Det handler om:
- bred diversifisering
- globale investeringer
- riktig risiko tilpasset deg
- langsiktighet
Ikke alle pengene trenger å stå i høy risiko. Mange kombinerer aksjefond med rentefond eller andre mer stabile investeringer.
Skill mellom støy og fakta
Dette er kanskje det aller viktigste akkurat nå.
Media lever av klikk. Overskrifter blir derfor ofte mer dramatiske enn virkeligheten.
Som langsiktig investor trenger du ikke reagere på hver eneste nyhetssyklus.
Du trenger en strategi som fungerer også når verden føles kaotisk.
Det vi ser hos investorer nå
Det kanskje mest interessante fra webinaret var egentlig dette:
De fleste investorer holder seg overraskende rolige.
Mange fortsetter med fast sparing. Mange sparer til pensjon. Og langt flere enn før klarer å stå gjennom svingningene uten å selge på bunn.
Det er faktisk et veldig godt tegn.
For de største feilene i investering skjer ofte ikke fordi markedet faller – men fordi vi lar følelsene styre beslutningene våre når det gjør det.
Vår filosofi i Stack
I Stack by me tror vi ikke på panikk, trading eller å prøve å treffe perfekte topper og bunner.
Vi tror på:
- kunnskap
- langsiktighet
- gode vaner
- og det å bygge formue litt etter litt over tid
Det er kanskje ikke det mest dramatiske budskapet på internett akkurat nå.
Men historisk sett har det vært et av de mest lønnsomme.
