Et mer likestilt
eierskap

Vi heier på kvinner som vil være passive i indeksfond — men også de som vil lære seg aksjer og investere i start-ups.

Dette er en Stack by me-rapport produsert av og med Professor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder. Vi håper at denne vil fortsette å gi motivasjon til kvinner i Norden til å fortsette å investere mer, og til å investere mer aktivt. Bare når vi kvinner blir like aktive som menn, vil kapitalgapet over tid bli tettet.

Vi ønsker å bidra til at Oslo Børs skal være 50 % eid av kvinner — og at halvparten av børsnoteringene på børsen er ledet av kvinner. Det er et stykke igjen før disse målene er nådd, men vi håper at denne rapporten kan inspirere flere kvinner til å engasjere seg.

Denne rapporten er en del av forprosjektet «Å utforske hvordan atferdsvitenskap og digitale verktøy kan styrke kvinners risikotaking og aksjedeltakelse» og rapporterer aktiviteter og funn i prosjektet. Prosjektfinansiering er bevilget av Vestfold Fylkeskommune gjennom FORREGION-Vestfold-ordningen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Stack by me og Universitetet i Agder.

I prosjektet søker vi gjennom intervjuer, litteratursøk og evaluering bedre å forstå hva som påvirker kvinners investeringsvalg, og å identifisere måter en kan øke kvinners investeringsvilje gjennom appen Stack by me. Hovedmålet er å utvikle kunnskap som kan brukes for videreutvikling av Stack by me sine tjenester.

Slik er rapporten bygget opp

I første del presenteres bakgrunnen for prosjektet — en kortfattet gjennomgang av kjønnsforskjeller i investeringsatferd i Norge, samt faktorer som kan bidra til å forklare de observerte forskjellene: finansiell kunnskap, risikopreferanser, informasjonsinnhenting og kulturelle faktorer. Her presenteres også funn fra to norske kartlegginger av finansiell kunnskap (2018 og 2022).

I andre del presenteres funn fra studier der kvinners investeringsatferd er forsøkt påvirket gjennom ulike intervensjoner. Disse kan brukes som utgangspunkt for å utvikle og teste tiltak i Norge — og forslag til hvordan dette kan gjøres i en investeringsapp diskuteres avslutningsvis.

Tittelen — Fra «Tradwife» til «Tradewife»? — er inspirert av tradwife-bevegelsen som har fått oppmerksomhet i sosiale medier de siste årene. Bevegelsen promoterer tradisjonelle kjønnsroller, der kvinner skal ta seg av hus og hjem og bli forsørget av sin partner. Vår tese er den motsatte: en mer likestilt økonomi krever at flere kvinner tar aktivt eierskap.

Innhold

Gapet vokser
— tross fremgang

I de fleste land der det har blitt undersøkt, finner man at kvinner investerer mindre penger i aksjemarkedet og tar mindre finansiell risiko enn menn.¹

Dette finner vi også i Norge (Gram, 2020), selv om en stadig større andel kvinner kjøper aksjer og/eller aksjefond. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at en mindre andel kvinner enn menn eier aksjer, og at gapet mellom kjønnene har økt litt over tid.

I 2014 var forskjellen i andel som eide aksjer på 8,9 prosentpoeng, mens den var 11,7 prosentpoeng i 2024. Selv om andelen som eier aksjer har økt både blant menn og kvinner, og selv om den prosentvise veksten er høyest blant kvinner, har likevel kjønnsforskjellen i andel som eier aksjer økt.

¹ Hira & Loibl, 2008.

Utbyttegapet følger eierskapsgapet

Figuren viser også en konsekvens av at flere menn eier aksjer: det er flere menn som mottar utbytte, noe som er en medvirkende årsak til inntektsgapet mellom kvinner og menn. I 2014 var kjønnsforskjellen i andelen som mottok utbytte på 4,7 prosentpoeng, mens den hadde økt til 6,9 prosentpoeng i 2024.

Fra 3 724 kr til 49 891 kr

Forskjellen i mottatte utbytter har økt markant. I 2006 var forskjellen mellom menn og kvinner på 3 724 kroner. Tallene viser at forskjellene hadde økt til 25 288 kroner i 2014 og til hele 49 891 kroner i 2024 — en 13-dobling siden 2006. Forskjellen i verdi på selve aksjekapitalen har riktignok blitt redusert i samme periode (fra 46 912 kr i 2006 til 36 043 kr i 2024).

Aksjesparekonto-gapet

Aksjesparekonto (ASK) omfatter aksjefond med minst 80 prosent aksjeandel. Her har forskjellene mellom kjønnene økt over tid siden ordningen ble etablert. Mens gapet var 20 300 kroner i 2017, var det mer enn tredoblet til 66 300 kroner i 2024.

Aksjesparekonto: gapet tredoblet på 7 år

Ifølge Verdipapirfondenes forening øker andelen nordmenn som har spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond, og kvinner har startet flere spareavtaler de siste årene enn menn. Dette kan være tegn på at kjønnsforskjellene er mindre blant yngre aldersgrupper enn eldre.

Hva betyr dette?

Statistikken viser at kjønnsulikhetene i investeringsatferd, med de konsekvensene dette har for formue og inntekt, er svært relevant også i Norge.

Asymmetrien i finansielle valg, der kvinner typisk tar lavere finansiell risiko enn menn, er betydelig. Kvinners lavere deltakelse i aksjemarkedet bidrar over tid til å forsterke kjønnsforskjellene både i inntekt og formue.

For å forstå hvorfor disse forskjellene vedvarer — og hva som faktisk kan endre dem — må vi se på de underliggende årsakene. Forskning peker på flere samvirkende forklaringer:

• Inntekt og formue — kvinner har mindre å investere
• Sosiale normer og roller — finans er kulturelt kodet som «mannlig»
• Kultur og stereotyper — fra Wolf of Wall Street til mediebildet
• Finansiell kunnskap — selvtillit vs. faktisk kunnskap
• Risikoaversjon — også blant gifte med lik formue
• Informasjonskilder — kvinner og menn søker forskjellig

Hver av disse forklaringene gjennomgås i kapitlene som følger. Vi avslutter med en gjennomgang av tiltak som forskning viser kan bidra til å redusere gapet — og hvordan disse omsettes til praksis i Stack by me-appen.

Inntekt, formue og normer

Inntekt og formue

En årsak til at kvinner investerer mindre i aksjemarkedet er at de har mindre å investere — og dermed mindre penger de har råd til å tape. Norske kvinner har i gjennomsnitt både mindre inntekt og mindre formue enn menn (Epland, 2021; Strand, 2026), og dette har konsekvenser for hvor mye penger de kan spare og investere.

Disse forskjellene forklarer imidlertid ikke hele forskjellen i investeringsatferd. Barasinska og Schäfer (2018) fant i en studie av fire europeiske land at kvinner har lavere sannsynlighet for å investere i aksjemarkedet enn menn — og at forskjellen vedvarer etter kontroll for risikotoleranse, utdanningsnivå, alder og formue.

Den norske kartleggingen Finansiell kunnskap i den norske befolkning (Nyhus, 2023) viser samme mønster: kvinner oppgir oftere økonomi som en barriere for å investere.

Dårlig råd er altså en årsak til at en ikke investerer, men det er under 20 prosent som sier at dette er hovedgrunnen. Andre faktorer veier tyngre.

Sosiale normer og roller

En annen årsak til kjønnsforskjeller kan være sosiale normer og tradisjonell rollefordeling i en husholdning. Dette kan føre til at kvinner ikke leser den samme finansielle informasjonen som menn — og dermed ikke har tilegnet seg samme kunnskap.

Barasinska og Schäfer (2018) studerte fire europeiske land — Bulgaria, Frankrike, Tyskland og Italia — og brukte World Economic Forums likestillingsindeks som mål på hvor støttende omgivelsene er for kvinnelige investorer. I alle landene rapporterte kvinner lavere villighet til å ta finansiell risiko — men når risikopreferanser ble inkludert i modellene, var ikke kjønn lenger en signifikant variabel. Unntaket var Italia, som hadde lavest score på likestillingsindeksen. Forfatterne tolker dette som at normer knyttet til kjønn bidrar til at italienske kvinner investerer mindre enn risikopreferansene deres skulle tilsi.

Hvem tar finansbeslutningene?

Når mannen i et amerikansk hushold jobber i finans, deltar familien oftere i aksjemarkedet enn når kvinnen gjør det.

Ke (2021) sammenlignet amerikanske husholdninger der enten mannen eller kvinnen jobbet i finanssektoren. Husholdninger deltar oftere i aksjemarkedet når mannen jobber i finans — også etter kontroll for utdanning, inntekt, formue og andre demografiske kjennetegn. Dette tolkes som at kjønnsidentitetsnormer begrenser kvinners innflytelse i husholdets finansbeslutninger.

Forfatteren fant ikke støtte for alternative forklaringer som at kvinner har større risikoaversjon eller lavere selvtillit, at menn i finans har høyere stillinger enn kvinner, eller at kvinner har færre møter som gir viktig investorinformasjon. Funnet peker mot at normer — ikke kompetanse eller posisjon — er den drivende faktoren.

Stereotypitrussel

Når regnestykket handler om finans, presterer kvinner dårligere — selv om matematikken er identisk.

En svensk studie undersøkte betydningen av stereotypitrussel for å forklare kjønnsforskjeller i finanskunnskap (Tinghög et al., 2021). Stereotypitrussel refererer til psykologiske prosesser der gruppestereotypier påvirker hvordan individer vurderer seg selv — og dermed prestasjoner slik at de bekrefter stereotypiene.

Forskerne sammenlignet svar på to matematisk like regneoppgaver, der den ene omhandlet finans (renteregning) og den andre vekst i en musebestand. Kvinner gjorde det betydelig dårligere når regnestykket inneholdt finansbegreper — forskjellene skyldes altså ikke tallforståelse.

En tidligere amerikansk studie (Carr & Steele, 2010) viste at stereotypitrussel økte kvinners taps- og risikoaversjon. Gjennom tre eksperimenter fant de at kjønnsforskjellene kun var til stede når negative stereotypier om kvinners evner var relevante — et resultat av kulturelle faktorer og normer, ikke genetikk.

Hva intervjuer med kvinner viser

Den danske antropologistudenten Signe Højland intervjuet 17 kvinner om deres investeringer (Madsen, 2025). Et gjennomgående tema var at mange tenkte at kvinner ikke kan nok om investeringer — holdninger preget av filmer som The Wolf of Wall Street og The Big Short, som ble brukt som forklaring på opplevd eksklusjon fra aksjemarkedet.

Kvinnene var også opptatt av at en måtte ha svært mye kunnskap og kontroll for å håndtere risiko. Flere hadde opplevd at fedre lærte sine sønner om aksjemarkedet, men oversett døtrene.

Aldri toppledere
— bare koner

En grundig gjennomgang av fremstilling av kvinner og menn i filmer og serier som omhandler finans ble gjort av Ylva Baeckström (2025). I en analyse av 12 filmer og fire TV-serier utgitt mellom 2009 og 2024 fant hun at fremstillingen hovedsakelig følger negative kjønnsstereotypier.

Mennene er eksperter — kvinnene er støttekarakterer som koner, partnere, administrative assistenter eller har en seksualisert rolle. Når en kvinne når toppen i finansverdenen, tillegges hun stereotypiske alfamannlige egenskaper.

76 % vs 24 %

Menn vs kvinner som ledende finansaktør i de 16 produksjonene. Blant de ledende var 47 % av mennene toppledere — mot 0 % av kvinnene. Ingen av de kvinnelige finansaktørene hadde barn.

Filmplakaten The Wolf of Wall Street nevnes gjentatte ganger i intervjuer med kvinner som forklaring på hvorfor de oppfatter aksjemarkedet som ekskluderende.

En sammenligning av rollene viste at kvinnene ble fremstilt som mindre kunnskapsrike, selvsikre og risikovillige enn menn i tilsvarende roller. Et annet typisk trekk var at seriene inneholdt nedsettende oppførsel mot, og omtale av, kvinner.

Selv om nyere produksjoner viser flere suksessfulle finanskvinner, er det fortsatt store rom for forbedring. Det å investere synes å være kulturelt kodet som «mannlig» — og kvinner føler til en viss grad at det kan oppfattes negativt om de er engasjert i finans.

«Vet ikke»
— eller vet ikke?

Selv om Norge er blant verdens mest likestilte land, observeres likevel store kjønnsforskjeller i finansiell kunnskap.

Flere internasjonale kartlegginger viser store kjønnsforskjeller i finansiell kunnskap i mennenes favør (Klapper et al., 2015). Siden det er en positiv sammenheng mellom finansiell kunnskap og tilbøyeligheten til å investere (van Rooij et al., 2011), kan kvinners lavere finansielle kunnskap delvis forklare hvorfor de i mindre grad deltar.

I 2018 ble det norske kunnskapsnivået målt med 50 spørsmål som dekket 10 ulike finansielle tema (Nyhus, 2023). Kvinner hadde signifikant lavere antall riktige svar enn menn for nesten alle tema — unntakene var spørsmål om bankkonti og betaling. Kjønnsforskjellen var størst for tema knyttet til investering, inflasjon og sparing.

«Vet ikke»-effekten

En av grunnene til ulikheten i antall riktige svar er at kvinner har en høyere tendens til å svare «jeg vet ikke». Det er hevdet at kvinnenes lavere antall riktige svar skyldes usikkerhet og manglende tillit til egen kunnskap, mer enn faktisk ulikhet i kunnskap (Bucher-Koenen et al., 2025).

For å undersøke dette ble en ny undersøkelse gjennomført i 2022. Utvalget ble tilfeldig delt i to grupper: Gruppe 1 fikk «vet ikke» som svaralternativ, Gruppe 2 fikk det ikke. Når «vet ikke»-alternativet ble fjernet, ble kjønnsforskjellene i antall riktige svar betydelig redusert.

Ulempen med å måle på denne måten er at de som ikke vet svaret blir tvunget til å gjette. Når det kun er 2–4 svaralternativer, vil mange likevel velge riktig svar tilfeldig. Dette kan gjøre at kunnskapsnivået blir målt høyere enn det faktisk er.

Hvorfor investerer ikke kvinner?

Manglende kunnskap ble oppgitt som en viktig grunn til ikke å eie aksjer av 47,8 prosent av kvinnene som ikke eier aksjer, og 35 prosent av kvinnene som ikke eide aksjefond. Tilsvarende tall for menn var henholdsvis 33 prosent og 25,4 prosent. 26,7 prosent av kvinnene oppga også at det var «for vanskelig» å investere i aksjer (mot 12,6 prosent av mennene).

Hva må til?

På spørsmål om hva som skal til for at de skal kjøpe aksjer, oppga 30,2 prosent av kvinnene mot 22,4 prosent av mennene «bedre kunnskap». Kvinnene etterlyste i større grad mer informasjon (15,4 % vs. 12 %) og at det skal være enkelt å kjøpe (14 % vs. 10,9 %).

Tiltak som øker kunnskap om aksjemarkedet og forenkler kjøpsprosessen synes derfor å kunne bidra til å øke andelen som eier aksjer eller aksjefond — både blant kvinner og menn — og effekten av slike tiltak kan være størst blant kvinner.

Trygghet over
avkastning

Kvinner har i gjennomsnitt høyere risikoaversjon enn menn — også blant gifte par med lik inntekt og formue.

Flere studier viser at kvinner i gjennomsnitt har høyere risikoaversjon enn menn når sparepenger skal plasseres (Agnew et al., 2003; Baeckström et al., 2021; Barber & Odean, 2001; Grable, 2000). Denne risikoaversjonen har gjort at kvinner har hatt dårligere avkastning på sin sparing enn de kunne hatt om de hadde tatt større finansiell risiko.

Hanna og Lindamood (2005) studerte amerikanske gifte par og fant at gifte kvinner var mindre villige til å ta finansiell risiko enn gifte menn med lik inntekt, formue, alder og utdanning. Risikoaversjonen er altså ikke bare et resultat av at kvinner gjennomgående har mindre å investere.

I den norske kartleggingen (Nyhus, 2023) finner man også klare indikasjoner. Menn vurderte finansielle investeringer som innebærer risiko som aktuelle i langt større grad enn kvinnene. Det var signifikant flere menn enn kvinner som svarte at aksjefond, aksjer, sertifikater, pengemarkedsfond, obligasjonsfond, kryptovaluta og folkefinansiering var relevante for dem. Kvinner svarte i større grad at sparekonto/høyrentekonto var en aktuell investeringsform.

Kunnskap reduserer risikoaversjon

En studie av 2 000 aksjefondsinvestorer i USA (Dwyer et al., 2002) viste at høyere risikoaversjon kan henge sammen med lav finansiell kunnskap. Studien viste at effekten av kjønn på risikotaking blir betydelig svakere når en kontrollerer for kunnskap om investeringer. Hanna og Lindamood (2005) fant at risikoviljen økte med utdanningsnivå.

Tiltak som hever kunnskap om finans og investeringer, kan dermed også ha en effekt på risikovillighet. Dette er en sentral innsikt som vi kommer tilbake til i kapittel 4 — om hva som faktisk virker.

Informasjonskilder

Flere studier viser at menn og kvinner bruker ulike informasjonskilder når de skal investere. Loibl og Hira (2011) fant at kvinner var mindre tilbøyelige til å bruke flere typer informasjonskilder og diversifiserte strategier — inkludert bruk av teknologi.

Forskerne delte investorer inn i fem grupper basert på informasjonssøk: høy, nettbasert, moderat, arbeidsplass-basert og lav bruk av informasjon. Investorene med høy og nettbasert informasjonssøk utgjorde 22 prosent — disse var oftest menn med høy utdanning og størst økonomiske ressurser. Kvinnelige investorer hadde 20 prosent lavere sannsynlighet for å beskrive seg selv som trygge på egne evner når det kom til investeringer.

Investorene i de to gruppene med arbeidsplass-basert og lav bruk av informasjon besto hovedsakelig av kvinner med lavere utdanning og mindre økonomiske midler. De brukte typisk lite informasjon, ofte knyttet til arbeidsplassen, og benyttet få formelle kilder. Denne gruppen var også mindre villig til å bruke teknologi for å skaffe investeringsinformasjon.

I praksis betyr dette:

Menn har høyere tilbøyelighet til å bruke bearbeidede informasjonskilder — aviser, magasiner, internett, TV og radio — mens kvinner i større grad bruker personlig eller erfaringsbasert informasjon fra arbeidsplassen, venner, kolleger og personlige nettverk.

I den norske kartleggingen (Nyhus, 2023) var autoriserte finansrådgivere viktigste informasjonskilde for kvinner, mens finansstoff i aviser og magasiner var det for menn. Kvinner oppga familiemedlemmer som sin nest viktigste informasjonskilde. Nesten dobbelt så mange menn som kvinner oppga at de gjør egne analyser.

Innsikt fra en investeringsklubb

En kvalitativ studie av 16 medlemmer av en kvinnelig investeringsklubb ga mer nyansert innsikt (O'Connor, 2011). Klubben var sammensatt av personer som møttes regelmessig for å lære og ha sosialt samvær, og som slo sammen midlene sine for å investere i verdipapirer. Gjennom en etnografisk studie ble medlemmenes motiver for deltakelse og informasjonssøk systematisk observert.

Medlemmene hadde ulik motivasjon for medlemskapet, og dette påvirket hvilken type informasjon de søkte. Forskeren identifiserte tre hovedgrupper:

Alle kvinnene uttrykte at investeringsklubben hadde gitt dem større selvtillit i egen evne til å investere. Likevel fant forskeren at kvinnene ikke brukte flere typer eller bedre formelle informasjonskilder — de foretrakk fortsatt erfaringsbasert og personlig informasjon. O'Connor (2011) konkluderte derfor med at kvinner i mindre grad enn menn bruker diversifiserte og høykvalitets informasjonskilder når de skal investere.

Hva det koster
— individuelt og kollektivt

Når kvinner investerer mindre, vedvarer formuesgapet — og næringslivet får mindre kapital å vokse på.

Konsekvensene er at forskjellene i formue mellom kvinner og menn vedvarer — og dermed også ulikheter i velferd og økonomisk trygghet. Kvinner ender opp med lavere samlet formue siden de investerer mindre og holder mer i kontanter. Dette er spesielt uheldig for pensjonsalderen: kvinner lever i snitt lenger enn menn, men har lavere pensjon.

I tillegg har den ulike investeringsatferden samfunnsmessige konsekvenser. Dersom kvinner i mindre grad investerer i aksjemarkedet, blir det mindre kapital tilgjengelig for næringslivet — og dersom kvinner har ulike preferanser, kan det ha betydning for kapitaltilgang i ulike bransjer. Noen studier har vist at kvinner er mer positive til å investere i bærekraftige og samfunnsansvarlige selskaper.

Øke kunnskap og tro på egne ferdigheter

Som vist tidligere er det en klar sammenheng mellom finansiell kunnskap og investeringsatferd (Anjana, 2026; Kaustia et al., 2023; van Rooij et al., 2011). Tidligere forskning har vist at undervisning som øker deltakernes finansielle kunnskap øker kvinners selvtillit og villighet til å ta risiko når det gjelder investering, og dette bidrar til å øke deres deltakelse i finansmarkedet.

Opplæring i finans vil derfor være et viktig bidrag til å øke kvinners tilbøyelighet til å investere — for eksempel gjennom konkret og handlingsorientert opplæring om hvordan investere. I tillegg har en studie vist at større digitale ferdigheter og bruk av mobilbank har en positiv effekt på kvinners investeringsatferd. Digital kompetanse øker evnen til både å finne og bearbeide relevant informasjon, og mulighetene til å handle på bakgrunn av den.

Bruke kvinnelige rådgivere

En studie blant rike investorer i Storbritannia (Baeckström et al., 2021) — personer med mellom 50 000–250 000 £ tilgjengelig for investering — fant at kjønn på finansiell rådgiver kan ha betydning for å øke kvinners risikovillighet.

Selv om rike kvinner er mer risikoaverse og plasserer en større andel av formuen i kontanter enn rike menn, fant man ikke signifikante forskjeller i finanskunnskap og selvtillit mellom kjønn i denne gruppen. Det ble imidlertid funnet en relativt stor forskjell — 10,6 prosentpoeng — i andelen av formuen som ble investert mellom investorer som fikk rådgivning og de som ikke gjorde det.

Kvinnene som hadde mannlig rådgiver var mer risikoaverse, følte seg mindre kunnskapsrike og selvsikre enn de som hadde kvinnelige rådgivere. De investerte også 11 prosentpoeng mindre av sin investerbare formue.

Kontekstuelle faktorer og språk

Data fra det svenske premiepensjonssystemet, der arbeidstakere oppmuntres til å ta egne valg om hvordan deres pensjonskapital plasseres, viser at forenkling av spare- og investeringsvalg — for eksempel gjennom forhåndsvalgt spareprosent og forhåndsvalgte aksjeporteføljer — øker sannsynligheten for valg betydelig. Det å gjøre investeringsmuligheter lett tilgjengelig vil gjøre terskelen for å begynne med investering lavere.

En studie fra Italia tyder på at språket som brukes i kampanjer for finansielle tjenester ofte har maskuline dimensjoner (Giannella et al., 2025). En snakker ofte om å «bygge» en portefølje — en aktivitet som oppfattes som maskulin. Andre metaforer som ofte brukes er «å slå» markedet, som får oss til å tenke på konkurranse og kamp.

Prast et al. (2018) fant at nyhetsartikler om finansmarkedene i stor grad bruker ord fra maskuline domener — kraft, makt, krig og konkurranse — og spekulerte i om dette kan påvirke menn positivt og kvinner negativt.

Eksperimentet

Giannella et al. (2025) endret ordbruken i investeringsbudskap: enten nøytralt, maskulint, feminint, eller en blanding. Et typisk maskulint budskap var: «Velg den beste konkurransedyktige løsningen for å øke formuen din. Bygg en portefølje effektivt for å øke verdien av sparepengene dine.»

Et typisk feminint budskap var: «Velg den beste løsningen for å få eiendelene dine til å vokse over tid. Sy en skreddersydd portefølje for deg, slik at sparepengene dine kan blomstre og vokse på best mulig måte.»

Selv om en ikke alltid er bevisst hvilke emosjonelle effekter slike ord kan ha, har vi flere eksempler på at de spiller en rolle. Som forfatterne påpeker: menn drikker ikke gjerne diet coke, men er fornøyde med cola zero — fordi sistnevnte oppfattes som mer maskulint.

Gi erfaring

Den første handelen er selvforsterkende — særlig for kvinner.

En israelsk studie (Jha & Shayo, 2025) tyder på at erfaring øker sannsynligheten for at en vil fortsette å investere. Forskerne undersøkte om det å få personer til å kjøpe og selge aksjer har en effekt på finansiell selvtillit. De fant at erfaring med å handle aksjer økte både finansiell selvtillit, risikovillighet og intensjonen om å fortsette å investere. Effekten var større for kvinner enn for menn.

Undersøkelsen ble gjort blant 1 035 israelske deltakere i alderen 25–65. Deltakere i eksperimentgruppen mottok mellom $50 og $100 som de kunne bruke til å handle en aksje eller ett aksjefond i en periode på 4–7 uker. Underveis ble deltakerne oppmuntret til å lære mer om finansielle markeder, gitt tilgang til en plattform som gjorde det lett å handle, og spurt ukentlig om de ville kjøpe eller selge deler av sin portefølje.

På slutten av handleperioden kunne deltakerne enten ta ut verdien av sin investering eller velge å reinvestere én måned til. Resultatene viste en klar økning i finansiell kunnskap og villighet til å ta finansiell risiko i eksperimentgruppen — sammenlignet med kontrollgruppen — og økningen var sterkest blant kvinner.

Aksjegavekort: kvinner blir værende

En amerikansk studie støtter funnene fra Israel. Itzkowitz et al. (2023) undersøkte effekter av å motta aksjegavekort gjennom en app for aksjehandel. Studien viste betydelig kjønnsforskjell i sannsynligheten for å bli oppfordret til å kjøpe aksjer: kvinner mottok bare 38,8 prosent av aksjegavekortene, og kortene gitt til kvinner hadde i gjennomsnitt 21,9 prosent lavere verdi.

Effekten av aksjegavekortene var altså relativt lik for kvinner og menn. Det kan tyde på at kvinner vil investere i aksjemarkedet i samme grad som menn dersom de oppmuntres til det — og at det kan være effektivt å hjelpe mulige investorer gjennom det første kjøpet, fordi det øker sannsynligheten for at de kjøper igjen på egen hånd.

«Jeg visste ikke hvor jeg skulle starte»

For å forstå hva som fortsatt hindrer enkelte brukere i å ta steget, gjennomførte Stack by me i mars 2026 en spørreundersøkelse blant kvinner som hadde lastet ned appen, men ennå ikke investert. Funnene bekrefter mønsteret fra forskningslitteraturen.

De vanligste barrierene er usikkerhet rundt fondsvalg, markedsuro og mangel på tilstrekkelig informasjon. Samtidig etterspør brukerne løsninger som reduserer kompleksiteten ytterligere — særlig i form av personlig rådgivning, en sparerobot som foreslår egnede fond, og enkle guider eller videoer.

Dette peker på at selv om terskelen for å komme i gang er redusert, er behovet for trygghet og veiledning fortsatt avgjørende for å konvertere interesse til handling.

Hva utløser den første handelen?

Erfaringene fra eksisterende kunder gir ytterligere innsikt i hva som faktisk utløser investeringsbeslutningen. Mange hadde aldri investert før de lastet ned appen, og beskriver usikkerhet rundt hvor de skulle starte, hvilke fond de skulle velge og frykten for å gjøre feil som de største barrierene.

Det som bidro til å bryte denne barrieren, var særlig tre faktorer:

Samlet illustrerer dette hvordan kombinasjonen av forenkling, læring og motivasjon kan redusere psykologiske barrierer og bidra til økt deltakelse.

Referanser